februar 2016

Disse spillene kommer ut i mars og april

DET ER DYRT Å VÆRE GAMER!

Unnskyld for at jeg skrek. 

Men det er sant, det er spesielt sant, dersom det slippes flere spill man har lyst på, samtidig. Enda mer, om man spiller på flere ulike maskiner. Jeg måtte få meg en oversikt over hva som skulle komme ut denne våren, og jeg endte opp slik: 



Klor ut øynene mine, PLIS.

Det blir en tøff vår. Det er så mye jeg har lyst på, men jeg blir nødt til å prioritere hvilke spill jeg absolutt ikke kan vente på, og hvilke som kan utsettes. Hvis jeg kunne kjøpt alle spillene jeg ville hatt, hadde det kostet meg flere tusen kroner. Jeg må også svinge meg rundt, slik at jeg får oppgradert til playstation 4, i god tid til Ni No Kuni 2. Må nok starte et sparetiltak, og det uten å ende opp med å spise nudler for resten av året. 

Her følger en oversikt over en rekke av spillene som kommer til de nyeste konsollgenerasjonene i mars og april: 

Hvilke spill skal du skaffe deg i løpet av våren? 


#spill #gaming #slipp #konsoll 

Når wii klarte å ødelegge Okami


Jeg gravde litt i de gamle spillopplevelsene mine, og kom frem til at jeg skulle fortelle litt om opplevelsene mine rundt spillet "Okami".

Okami ble først sluppet til playstation 2 her i Europa i 2007, og var et av de siste spillene som ble sluppet, før playstation 3 tok over markedet. Jeg hadde fortsatt foreldre som kom med argumentet "Vi kan ikke drive å kjøpe spill hele tiden", og måtte låne spillet av en venninne av meg. Jeg falt pladask med en gang. Jeg spilte ferdig spillet, og hadde mange timers underholdning gående. Jeg elsket artworken, karakterene, og historien til spillet. Det var så vakkert, og underholdende, og min hverdag var magisk. 

Jeg måtte til slutt si farvel til spillet. Det var jo tross alt ikke mitt, og jeg måtte levere det tilbake. Hjertet mitt knuste.

Spillet er basert på en japansk folkefortelling, som vi blir introdusert til i introen av spillet. I fortellingen har fekteren, Nagi, sammen med en hvit ulv, forseglet det åttehodede monsteret Orochi, slik at det ikke lenger kan skade landet. 

100 år senere, der spilllet starter, har etterkommeren til Nagi, Susano, brytt seglet, fordi han ikke tror på myten. Dette har ført til at landet, nok en gang er i vansker, og Amaterasu, ulven vi spiller, blir oppfordret til å hjelpe. 

Hele 5 år senere, anskaffet jeg meg Okami til wii-en min. Med gode minner i bakhodet, fra tiden jeg hadde spilt det på playstation 2, gjorde det at jeg bare måtte ha det. Jeg klarte derimot ikke å finne dette spillet til playstation 2, hos verken GAME eller gamestop, og jeg endte opp med wii-versjonen av Okami.

Noe skeptisk, satte jeg i gang å spille det, og ragequittet ganske fort. Kontrollene var helt forferdelige, og det var utrolig kranglete å benytte seg av celestial brush, som er en funksjon i spillet. Det at du faktisk måtte tegne med malekosten in real life med kontrollen, var en utfordring. Enten registrerte ikke spillet at du hadde klart det, eller så bommet du i hytt og pine. Dette gjorde at jeg fikk mindre og mindre lyst til å spille. Det var heller ikke noen stor forskjell på grafikken fra playstation 2 til wii heller, noe som naturligvis skuffet meg. Men hva skulle jeg egentlig forvente der? Det var jo bare 1 år i mellom slippene.  


Alt var så mye bedre på playstation 2, enn det var på wii. På playstation 2 satt du ikke og hisset deg over spillet, slik som du gjorde på wii-versjonen. Der fulgte du med på alt annet enn kontrollene, som var veldig godt gjennomført. Du fikk med deg handlingen i spillet, og hadde det gøy. 

Jeg vil derfor sterkt fraråde alle som har spilt Okami på playstation 2, eller fremtidige spillere som ønsker å spille dette, til å unngå wii-versjonen. Den er ikke magisk. Den er et svart hull med aggresjon. 

Jeg har derimot ingen formeninger om HD-versjonen som kom til playstation 3. Jeg vet egentlig ikke om jeg tørr å ødelegge de siste gode minnene av spilllet. Jeg er trygg på at grafikken er bedre, og jeg håper at de har beholdt kontrollene fra playstation 2-versjonen. 

Vel, jeg har 2 år på meg til å finne ut om jeg skal tørre, hvis jeg skal opprettholde 5-årsvanen min. 


#spill #wii #okami #gaming

Tiden vi alle hater


I disse dager, føler jeg meg litt sånn som det her; En space invader. 

Jeg står opp om morningen, kler på meg, og beveger meg ut i verden. På bussen tar jeg opp 3DS-en min, og menneskene på bussen, ser rart på meg. Jeg trasker videre, kommer til stamstedet mitt, og setter meg ned på mitt faste bord. Det beste bordet. Det som har god varmelampe, og vegg som gir ly mot vind i nakken. Kaffien kommer på bordet, jeg glemmer tiden, kaffien min har blitt kald, og jeg drikker den likevel. "Er det slik iskaffe smaker?"  Jeg får unna litt papirarbeid, søker på noen jobber, og tenker litt på hva jeg skal bruke dagen på, hva skal jeg skrive om i dag?  

Etter en stund beveger jeg meg hjem. Dagens søknader er levert, papirarbeidet er unnagjort, og dagens tegning er laget. Hjemme i sengen, som mine kalde tær har skreket etter i hele dag, skrur jeg på datamaskinen min. 

POW!

Pokemon sun and moon bitchslapper meg i trynet. Facebook, polygon, gamereactor, alle de vanlige sidene jeg besøker. "HAR DU FÅTT MED DEG AT DET ER BEKREFTET NÅ?", "TRUDE, SE, DET ER BEKREFTET", "TRUUDEEEEE SUN AND MOOOOON". 

Gleden tar over meg i en kort stund. men mørket senker seg fort over mine skuldrer. Det er mørket som senker seg over oss alle, når vi blir skikkelig spente på noe. Og mørket hvisker til meg i øret "Du vet at du må vente til slutten av 2016, sant?" 

Jeg griner. Den uutholdende ventetiden har startet. Ventetiden, som enhver spillinteressert person, hater.   

#spill #ventetid #pokemon

Bergen offentlige bibliotek omfavner spillkulturen



Jeg tok meg selv i å prøve å skru ned volumet på stemmen til min forlovede, med ipaden i går kveld. Han satt naturligvis rett ved siden av meg. Hva var det hjernen min tenkte med? 

Etter dette begynte jeg å tenke på hvordan bibliotekene i dette landet, har tatt imot spillkulturen. For i dag, er det færre som benytter seg av bibliotekenes tilbud, fordi det er så lett å få tak i bøker, filmer, og musikk på nett, både digitalt og fysisk.  

Her i Bergen har Bergens offentlig bibliotek omfavnet denne spillkulturen i mye større grad, enn andre biblioteker i landet. Der er det er mulig å delta på en rekke workshops og foredrag om spill, spillutvikling og spillkultur. Dette synes jo jeg er helt fantastisk gjort av dem, og en god måte å tiltrekke flere ungdommer til huset. Samtidig viser det at dette biblioteket, følger med på, og er interessert i hva ungdommen er opptatt av i dag.  

Derfor vil jeg ta meg litt tid til å skryte over dem. For jeg synes at arbeidet de har gjort for spillkulturen er kjempeflott! Ikke bare har de tilgang på utlån av spill, men de har gjort det lille ekstra for spillkulturen, og skapt en større arena for spillinteresserte.

Jeg vil også ta meg tid å skryte over nettsidene til Bergen offentlige bibliotek, for her har de orden på saker. Her kan du klikke deg inn på hovedsiden, og gå rett på sak. POW - "Spill og digitalt", lyser opp blant valgene, i fargen rødt. All informasjonen du trenger om spillkategorien ligger samlet på et sted, og det er lett å navigere rundt. Jeg har veldig lyst å vise frem hva de har å by på, og håper i god tro, at dersom noen bibliotekarer skulle komme over dette, vil de bli inspirert til å gjøre noe lignende.  


SPILLMAKERVERKSTEDET:

I samarbeid med Brettspillfabrikken, og Game Bergen Collective, har biblioteket satt opp et spillmakerverksted der lokale spillldesignere får muligheten til å utvikle brettspill med teknisk og faglig støtte. 

Dette programmet foregår over tid, hvor man må melde seg på, på forhånd. Det eneste jeg savnet av informasjon til dette, var hvor vidt det var begrensede plasser, eller om man kunne melde seg på midt i.  

Spillmakerverkstedet hadde nemlig kick-off 15.februar, og har allerede i dag, sin første workshopdag fra 18.00 til 20.00. (As I write, til og med) Dette er et veldig spennende konsept, spesielt siden, en av Norges mest kjente brettspilldesignere, Kristian Amundsen Østby, skal være med på dette programmet. 

 



Gamebrary, er bibliotekets egne spillserie som ønsker å bidra til at spill får en sentral plass i det offentlige rom. Her arrangeres det kvelder med ulikt innhold, i ulike format som debatter, foredrag, spillkvelder og annet underveis i året.

Til nå har de hatt spillmakerverkstedets kick-off, gamenight og hatt besøk fra Rad Crew, og i det kommende programmet vil man kunne være med på debatt om kvalitet i spill, og spilljournalistikk en kveld, og teste nye og gamle gadgets, konsoller og VR-teknologi en annen kveld. I vår får de også besøk fra podasten "Double jump", samt spillutviklingsselskapene Dirty Bit og BitSquad.  

Jeg river meg litt i håret av dette programmet, fordi dette finner sted på mandager, og da er jeg selv ansvarlig voksen som må på jobb, og ikke får muligheten til å besøke noen av disse gamebrary-kveldene på biblioteket.

Jeg kan derimot garantere at dette er spennende, da jeg selv har vært med å arrangere program, før gamebrary offisielt ble til. Da stilte jeg, og sjefen min fra GAME opp, og hadde retrokveld på biblioteket. 

ANDRE TILBUD: 

Utenom spillmakerverkstedet, og # gamebrary, har biblioteket sitt eget spillrom. Her kan man spille spill på en rekke ulike konsoller, samtidig som de har et bredt utvalg av utlånsspill. På nettsiden, stiller også biblioteket med spillanmeldelser, informasjon om nyinnkjøpte spill, samt omtaler. De arrangerer også kurs i programmeringsspråk, i kodeklubben, og 3D-printingskurs, og jeg blir støtt og stadig mindblown, over alt de finner på. 

Bibliotekene i resten av landet, har med andre ord mye å lære fra Bergen offentlige bibliotek, og jeg håper vi vil se en utvikling hos resten av dem også. Spillkultur er tross alt kommet for å bli, og det er veldig godt å være en spillinteressert i Bergen by. 

#spill #bibliotek #bergen #spillkultur

Det verste jeg noen gang har gjort



Back in the days, da jeg var liten drittunge, var pokemon det store i bygden vår. Pokemon blue og red hadde vært ute en stund, og samtlige av barna hadde disse spillene. Selv hadde jeg blå, på min nydelige røde gameboy pocket, som jeg hadde med meg over alt. 

Jeg vil fortelle denne historien til dere, fordi det nå snart vil være mulig å laste ned pokemon yellow, blue og red til virtual console på 3ds. (27. februar!(!!)) I den anledning skal jeg nå fortelle dere det verste jeg noen gang har gjort mot en annen pokemonspiller: 

Året var 2000. Pokémon var the shit, og alle barna byttet pokémonkort i skolegården, og spilte pokemon blue og red på gameboy, yellow var nylig kommet ut, da dette skjedde. 

Det hadde seg nemlig slik, at en av kompisene i vennegjengen min, hadde fått seg pokémon yellow, og jeg var naturligvis veldig nysgjerrig på spillet, for vi hadde jo alle fått med oss at i dette spillet; så kom pikachu til å følge etter deg. Det var også dritkult, at man kunne få tak i alle starterne, charmander, bulbasaur og squirtle. 

Jeg fikk prøve spillet, og etter stor skuffelse, hadde ikke kompisen min pikachu tilgjengelig, fordi han hadde tradet den over til et av de andre pokémon-spillene sine. Jeg fikk prøve spillet, mens han gikk for å fikse noen greier. I min nysgjerige natur, startet jeg spillet på nytt igjen, og SLETTET HANS GAMLE SAVE. Jeg fjernet saven! Kompisen min kom tilbake, så hva jeg hadde gjort, og ble kjempesint!  

Det hadde ikke en gang gått opp for 9-år gamle meg, hva jeg hadde gjort. Jeg hadde jo aldri gjort dette med mitt eget spill, og visste ikke at jeg hadde savet over den gamle filen, når jeg startet det fra begynnelsen av. 

Alt han hadde gjort var borte, og jeg satt igjen med skikkelig dårlig samvittighet. Alle timene han hadde brukt var borte. Alt arbeidet. ALT. I ettertid, får jeg fortsatt klump i magen av å tenke på dette. At jeg kunne gjøre noe slikt mot han!  

Hele reaksjonen kan oppsummeres slik: 

Han: 


Meg: 


#spill #pokemon20 #3ds #nintendo #gaming

Nå kan du få tak i Mew hos BR-leker!


Illustrasjon av: TaruKunJenour-FanArt

Det er seks år siden Mew var tilgjengelig som event-pokemon her i Europa, og derfor er det en glede å spre ordet om at den nå er mulig å få tak i via kode hos BR-leker. Dette tilbudet er tilgjengelig frem til 30. april her i Norge eller så langt lageret rekker. Vær derfor tidlig ute! 

I anledning 20-årsjubileumet til Pokémon, vil det nemlig i år være mulig å få tak i en rekke event-pokemon, som tidligere ikke har vært lett å få tak i. Blant disse finner man Jirachi, Celebi, Meloetta, og Shaymin, som vi alle har lengtet sårt og lenge etter å få tak i. 

Det er nemlig ikke det samme å fullføre pokedexen uten disse, og det er langt i fra det samme, dersom man har brukt QR-koder eller andre juksemåter, for å få tak i dem. Det er en ekstra bragd, for oss alle som spiller pokémon, å fullføre pokedexen 100% legit! 

Jeg har i alle år, samlet opp dexen min, og det har tatt lang tid. Nå er jeg på det punktet hvor jeg mangler noen få event-pokemon, som man ikke får tak i in-game, og jeg har til nå fått tak i alle som er mulig, i spillet, og jeg gleder meg til året er omme! Da er dexen min fullført, endelig! 

I anledning slippet av koden i dag, vil jeg fronte litt flott fanart av Mew til dere, som jeg har funnet frem fra deviantART-samfunnet, og jeg håper selvsagt at noe faller i smak.

Lager du fanart fra spill, vil jeg gjerne se hva du har å by på. Jeg ønsker nemlig å skrive et innlegg i fremtiden, hvor jeg fronter flott spillkunst, og jeg har veldig lyst å se om noen av leserne mine sitter på noen flotte verk. Eller kanskje du kjenner noen som gjør dette? Legg gjerne tips i kommentarfeltet!  


Av: falvie


Av: WhyDesignStudios


Av: Jiayi

#spill #pokemon #mew #fanart #tegning

Hvordan unngå kjøp av falske retrospill på nett



Som jeg nevnte tidligere, så unngår jeg å kjøpe retrospill på nett, fordi det er utrolig mange selgere der ute som selger falske spill. 

Det er ikke alltid lett å skille mellom ekte, og falske spill. For det er lett å tro at spillet ser legit ut i annonsen, kjøpe det, og  ende opp med et falskt et i posten. Det er veldig lett for selgere, å lure deg. Mange selgere bruker bilder av produktet, som de finner på nett, i annonsene sine, selv om det ikke er det de ender opp med å sende deg. Så hva kan du som kjøper gjøre for å unngå dette?

Her følger noen tips:  

1. Litt i stuss på om spillet du ser på faktisk er en ekte utgave? Dobbelsjekk med et kjapt søk på google. 

Ta Pokemon for eksempel. De fleste av oss har vært borti disse, men her florerer det også enormt mange falske utgaver. Varianter av titler til denne spillserien, som darkcry version, jade version eller diamond origins osv. er bare noen av dem. Vær derfor helt sikker på hvilke spilltitler, utgiveren har kommet med opp gjennom årene, før du kjøper noe som helst. 

2. Tittelen stemmer, men stemmer cover bildet og spillkassetten overens? 

Det er enkelt nok å finne ut om tittelen på spillet stemmer, men stemmer bildet på utgaven du ser på, med det som er utgitt offisielt? Og hører eske og spillkassett sammen? Noen ganger kommer man nemlig over utgaver av spill, som har riktig tittel, men feil design. 

Dersom selger bare har lagt ut bilde av esken til spillet, kan du ta kontakt, og spørre om du kan få et bilde av spillkassetten også. Dersom selgeren sender deg et bilde, som ikke stemmer overens med utgaven og/eller har hentet et nytt bilde fra google av varen, kan du nesten banne på at han prøver å lure deg.

3. Noen ganger er selgeren lur. (En aldri så liten cleverseller)

Selgeren kan noen ganger finne på å sende deg et bilde av varen, som ser ut som et bilde vedkommende har tatt selv, men som også er hentet fra google, gjerne fra en annen annonse eller blogger og nettsider, som selger eller har kjøpt varen du ser på. Da kan det være lurt å be selgeren om å ta bildet av varen, sammen med en lapp, der det står et ord du har bedt selgeren om å legge ved den avbildete varen.

Du kan for eksempel be selgeren skrive "tomatsuppe" på en lapp han må legge ved. Hvorfor "tomatsuppe"? Vel, spilltittelen på varen er ikke nødvendigvis så trygt, da dette er en ting folk gjør, for å være helt sikre på at selgeren har varen, kan det hende at dette allerede er gjort hos noen andre, som har lagt det ut på nett. Da hjelper det ikke å bruke korttenkte "kodeord", som jeg liker å si, helt urelaterte ord er som oftest det beste. 

4.  Selgere som er helt upfront med hva de selger, men som ikke forteller at det er falskt. 

Det er veldig få selgere, som faktisk forteller at spillet er falskt, men som er helt ærlige om varen i bildet de laster opp. Da må man gjerne se etter litt mindre detaljer. Jeg bruker nintendo som eksempel: 

  • På nintendospill, og innenfor gameboy advance spillene, vil nintendo-logoen, være printet på spillkassetten. Dersom det er falskt, kan du ikke finne denne logoen, og dersom den er der, så er ordet "licensed" stavet feil, eller ikke-eksisterende. 
  • Kvaliteten på klistremerket har dårlig kvalitet, er løs eller veldig misfarget. Klistremerkets kvalitet på de ekte spillene, er meget høy. Det skal mye til for at det løsner fra spillkassetten o.l. Det er klart det er ekte spillkassetter der ute, som har fått litt løse hjørner over årene, men la oss være ærlige: Skal man ha retrospill, vil man jo ha dem så fine som mulig. 
  • Selve spillkassetten, må også undersøkes. Spesielt, innenfor pokemon-spillene, er det lett å se om det er falskt eller ikke, kun på spillkassetten. Det er fordi de har farget kassett, og fargene er ganske forskjellige mellom ekte og falske.  

Det er ganske mye man kan se etter, og det er forskjellige ting, som gjelder for de ulike spillkonsollene, og man kan finne mange guides der ute, for hva man kan sjekke for de ulike spillkassettene. Jeg har bare nevnt noen få av tegnene man kan se etter. .  

5. Selgeren svarer deg ikke

Dersom du tar kontak med selgeren, med spørsmål du har angående annonsen, og hen ikke svarer deg, er det best å holde seg unna. Det er klart du må gi det noen få dager, men hører du ikke fra vedkommende på hvert fall en uke, er det bare å la være å kjøpe denne varen. 

Jeg er ekstra nøye, når jeg skal kjøpe retrospill, og bestiller aldri spill fra ebay. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, og jeg har aldri opplevd å kjøpe et dårlig produkt før, men er likevel litt paranoid. 

Jeg kjøper derimot retrospill på finn, men selv der har jeg forhåndsregler. Jeg vil nemlig se varen før jeg kjøper den, og det gjør at jeg bare kontakter selgere, som oppholder seg i Bergen og omegn, slik at jeg kan treffe dem. Først av alt skal jeg sjekke at spillet ikke er falsk, og for det andre vil jeg se nøye på slitasjen. Er det rust, tydelige merker, eller, dersom spillet kommer med eske - vil jeg se at den ikke er skrevet på, vannskadet eller revet/knekt. Men hva skal jeg si? Jeg er kanskje litt fisefin på retrospill? Jeg kjøper jo tross alt en del av barndommen min.  

Har du noe å legge til? Sleng det gjerne med i kommentarfeltet! 

Helt på tampen. Sjekk ut denne kunstsamlingen! Noe slikt skulle jeg likt å hatt på veggen min. Soon, soon...

#retrospill #spill #netthandel 

Ny, norsk, podcast om spill: SisteBossen



Det er mange av oss der ute som hører på podcaster. Noen podcaster dør ut, og andre blir man lei av. Da er det godt at det stadig kommer nye podcaster til liv. Blant annet denne; SisteBossen. 

SisteBossen er en norsk podcast, som blir laget av en vennegjeng på fire fra Bergen. Her snakker Nicol Smith, Anton Dommasnes, Jørund Kambestad Lie og Patrick Solbue, om spill, meninger de har rundt dem, og spillkultur.  

Til nå er det to episoder tilgjengelig på soundcloud, og jeg synes jo det er veldig morsomt å høre på dem, fordi de har så forskjellige synspunkt på de ulike spillene de snakker om. I tillegg har de veldig forskjellige interesser innenfor dataspillene de spiller. 

Jeg kan anbefale dere å ta en lytt. For er det noe som varmer hjertet mitt så er det norskproduserte ting som podcaster, youtubekanaler, spill osv. Spesielt når det slår an.    

Og for de som lurer; hva er greien med katten i bildet?
Vel, jeg måtte jo spørre Patrick, og han fortalte det slik at alle, utenom Anton, har katt, og da bestemte Anton seg for at han ville ha en "Podkatt". Det er jo litt artig, så nå vet dere det, før dere klikker dere inn på podcasten, og hører på episode 1. 


#podcast #spill #spillkultur 

RETROSPILLMESSEN 2016



Retrospillmessen er en fortsatt ganske fersk messe, som arrangeres i Sandefjord av Spillmuseet. De arrangerte sin første messe i 2014, og gjentok suksessen i fjor, og fikk hele 4000 besøkende, om kanskje litt til. Messen er med andre ord, blitt veldig stor, og det viser seg at folk har ønsket dette lenge!

I år arrangeres messen 14.-15. mai i Runarhallen i Sandefjord, og de har allerede begynt å annnonsere litt program. 

Blant annet kommer youtuberen BrentalFloss, som lager musikk med tekst til kjente videospill-titler. I tillegg kommer The Game Chasers, youtubes mest populære retrospillserie til messen i mai. Dette er bare de foreløpige godbitene som er annonsert, og det kommer nok flere fremover. Det er med andre ord, bare å følge med!

Det blir også arrangert en rekke konkurranser under arrangementet, og man kan sjekke ut spillmaskiner helt tilbake til 1978! 

Jeg for min del, håper jeg har anledning til å dra på dette arrangementet, da dette er midt i blinken for meg. Ikke bare skjer det mye kult der, men det vil også være anledning for å kjøpe retrospill. For er det en ting dette landet har dårlig tilgang på; så er det muligheten til å kjøpe retrospill i butikk. Selv er jeg kjempekritisk til å kjøpe brukte retrospill på nett, fordi det er så mye falskt i omløp, og den samme problemstillingen opplever jeg hos Finn. Jeg vil nemlig helst se varen før jeg kjøper den, og denne muligheten har man på Retrospillmessen. 

Har du hørt om Retrospillmessen før? Hadde du tatt turen dersom du hadde hatt mulighet?


Slik så messen ut i 2015. Bildet er hentet fra gamer.no

#retrospill #retrospillmessen #spillkultur #arrangement #spill  

Det er valentinsdag!

NEI. Jeg skal ikke skrive et innlegg om hvor teit valentinsdagen er, for at alle single skal føle seg bedre.
NEI. Jeg skal ikke skrive et innlegg om hvor fantastisk min valentinsdag er, fordi jeg har en forlovede, slik at jeg kan gni det inn i trynet på dere.

Vi gjør ikke noe spesielt ut av valentinsdagen, og sist vi gjorde det; satt vi begge skuffet i sengen, over at han ikke kjøpte den selvlysende kaktusen, fremfor rosene. SELVLYSENE KAKTUS. HALLO. 

Nei, jeg har nok ikke noe spesielt forhold til denne dagen. Etter all sannsynlighet så kommer nok jeg til å ligge på rommet, og game Wildstar, mens han sitter i stuen og skriver ferdig innleveringen sin til universitetet.
Det eneste jeg liker ved denne dagen, er at folk setter litt ekstra pris på hverandre, men det er altfor mange som henger seg opp i kjærligheten ved det hele. Man kan tross alt sette pris på venner også, og man kan strengt tatt sette ekstra pris på hverandre, hele året. 

Jeg er derimot veldig glad i kort! Og siden dette er en litt nerdete blogg, så fant jeg noen passende til anledningen. 




Dette var bare fantastisk, selv om det ikke er relevant for hverken valentinsdag eller morsdag. 

Men det er ikke bare valentinsdag i dag. Det er morsdag også. 

Dette må jo være det verste dilemmaet; hvem velger du? Kjæresten eller mammaen din?
Nå tenker jeg spesifikt på alle tøffelguttene i dette landet. De kommer jo til å ha det helt forferdelig hvis de ikke gjør noe for begge damene sine i dag. Spesielt, om damene bryr seg ekstra mye om disse dagene. Jeg sender dere varme tanker, fra min kalde leilighet. 

Hos meg er derimot svaret; mamma. Kjæresten ser jeg jo hver dag. 

Mamma skal få dette kortet, med en lang tekst om hvor fantastisk hun er. Noe jeg sier hele året til henne. For hun er det. Hun er fantastisk, og jeg kunne ikke bedt om noen bedre. Men jeg må jo bare få sagt det da, mødre trumfer kjæreste. Ferdig snakka. 


#valentinsdag #morsdag #kort #valg #nerd

Hverdag: Bli kjent med meg!

Jeg har fikset nytt fresht design på bloggen min nå. Endelig! Vad tycks? Jeg er veldig fornøyd med meg selv. Det er klart det er noen småting som irriterer meg, men jeg lever i den tro at dere ikke ser det selv. 

Og nå er spørsmålet; hva ønsker dere å lese om her inne? Sleng gjerne ned noen ønsker i kommentarfeltet, jeg er ganske allsidig innenfor spilltemaet, og kanskje det er på tide at jeg også forteller litt om meg selv? 


En tegning av meg selv, som jeg laget for sånn hundre år siden.

Let's do this! 

Navn: Trude
Level: 24
Level up: 20.mai
Companions: Patrick, og katten Twoface
Drømmer og ønsker: 

  • Utdanning: Ønsker en bachelor i Digital Kultur (får etter all sannsynlighet startet på dette til høsten)
  • Yrke: Ønsker å bli journalist, barnebokforfatter, og/eller webutvikler
  • Småønsker: En dag håper jeg det kommer remakes av dark cloud, klonoa 2, og de 3 første Spyro-spillene. Jeg ønsker meg også et eget rom i boligen min som er et bibliotek av spill og barnebøker
  • Urealistiske ønsker: Dersom jeg blir millionær, skal jeg kjøpe en hel blokk med leiligheter, som kun leies ut til folk som har dyr. Fortsatt, om jeg blir millionær, ønsker jeg å kjøpe og drifte et hus, som skal romme spillkultur (uansett variant). for ungdommer. Et sådan House of Nerds, bare i Bergen. 

Interesser: Dataspill, brettspill, tegning, musikk, organisasjonsarbeid, og ungdomskultur.
Skills: Lager verdens beste eplekake, en kløpper på å lese og se folk, svært ærlig, og har idiotisk høy empati. Jeg er også en av de som ler, når jeg blir nervøs. 
Items on the go:

  • New 3ds
  • Nøkler festet til en GAME-nøkkelhank, med et 18års PEGI-merke
  • Årskalender 
  • Tegneblokk
  • Ipad eller pc, alt etter hva jeg skal
  • Headset 
  • Tegneblokk og tegnesaker
  • Mobilen selvsagt, men bruker den særs skjeldent, og den kunne like greit ha vært hjemme

Achievements: 

  • Har fullført pokedexen (minus et par event-pokemon)
  • Ble utnevnt som Eon Ticket Ambassadør i Norge
  • Har fått gleden av å jobbe hos GAME i 2 år, før de gikk konkurs, og det har vært en av de kjekkeste jobbene jeg har hatt.
  • Inspirerte historielæreren min til å bruke rollespill i undervisningen. Han endte opp med å arrangere en speed-dating seanse, der alle i klassen ble tildelt en historisk person som karakter. En super måte å repetere stoff på mot eksamensperioden, som også var gøy.

Det var litt (mye) om meg. Fyll ut skjemaet dere også da! Det hadde vært kult å se hva dere sier. Dere må ikke skrive like mye som meg, da. Jeg avslutter med en badass tegning, som en venninne laget:


#design #profil #karakter #hverdag

Spill: Har dere glemt Owlboy?

Det gjør nemlig jeg til tider. Vel, egentlig ikke. Jeg fortrenger at det eksisterer, fordi jeg gleder meg sånn. 

Ikke helt sikker på hva jeg snakker om? 

Owlboy er et utrolig flott plattform spill, laget med pixelart, og utvikles av det norske (og ikke minst bergenske) spillutviklingsselskapet, D-Pad Studio. Dette spillet har jeg ventet på like lenge som jeg har hatt kjæresten min, 6 år. SEKS ÅR. 

Spillet handler om Otus, en av de få uglene som er igjen i verden. Når landsbyen hans blir angrepet, legger han ut på en ferd for å redde den, og for å finne ut hvem som har gjort dette mot dem. Spillet er så utrolig vakkert, og jeg blir fanget av storylinen. Jeg gleder meg sånn til å finne ut hvordan eventyret ender, og det piner meg at det tar så lang tid.

Jeg begynner å bli utålmodig, og det er det flere som er. Men jeg er ikke bare utålmodig. Jeg er så uheldig at kjæresten min er spilltester for spillet. Og han får i ny og ne, tilgang på nye deler av spillet. OG JEG FÅR IKKE SE DET. 

Kan dere tenke dere det? Det er nesten ondskapsfullt gjort, at jeg må bo med noen som får spillteste det, og blir regelmessig bannlyst fra leiligheten, når han skal jobbe med spillet.  

Det er jo klart jeg skjønner det. Han har jo signert kontrakt og greier på at han ikke skal lekke noe, og dele det med andre osv. MEN DETTE ER JO RENE TORTUREN. 

I mellomtiden får jeg bare holde meg til demoen som ligger ute, vente, nyte kunsten, og fortrenge det igjen om en liten stund.







#spill #gaming #owlboy #dpadstudio #forventninger

Lyst å delta i en skrivekonkurranse om spillkultur?

Sitter du inne med argumenter om spillkulturen som vokser og spirer? Kanskje du mener at spillavhengighet er en reell ting, eller ikke? Syns du det er bra at folk kan starte karriere innenfor å game? Eller mener du at alle som spiller voldelige spill der ute, blir voldelige selv?  

Ta fatt i pennen din, og bli med i skrivekonkurransen til Fritt Ord på digitaleliv.no!

Her har du muligheten til å skrive en tekst, hvor du kan være med å påvirke hvordan spillkulturen dekkes i offentligheten. Endelig kan du si ditt, uten å delta i hølet av kommentarfelter på nettavisene, hølet der du kan risikere å bli herset med om du er uenig med flertallet.

Men jeg gidder ikke skrive en lang tekst uten å få noe for det, daaa.

Frykt ikke! Skriver du bra, og har solide argumenter som fanger en leser, så kan du faktisk vinne penger! 

Den beste teksten blir premiert med 25 000 kr, og et utvalg av andre vil få 5000 kr. Det er absolutt en mulighet for deg til å komme med gode innspill, og samtidig satse på å vinne litt penger i prosessen. 

Alt du trenger å gjøre er å skrive en tekst innen 15. april i år. Kriteriene for teksten, finner du på nettsiden, og håpe på det beste! 

#skrivekonkurranse #konkurranse #spill #spillkultur #skribenter #frittord

Hverdag: Jeg skal på TG!

POW. Dette bildet illustrerer hvordan jeg føler meg akkurat nå.  

Det er helt fantastisk å jobbe frivillig for Hyperion. Det gir nemlig muligheter for å bli med på kule ting, som å dra på TG! I år skal ting gjøres annerledes, og jeg skal for første gang, oppleve hvordan det er å være deltaker i salen. Vi skal nemlig drive "standarbeidet" vårt i salen, og jeg gleder meg noe hinsides. 

Jeg kommer til å rapportere underveis, og kommer til å levere dere et perspektiv av min første opplevelse som "nesten-deltaker". Ferder til ukjente fasiliteter jeg aldri har opplevd. Hvordan ER det egentlig å dele toalett, og dusjområde med deltakerne. Hvordan er det å måtte sove i selve vikingskipet, og hvilken technolåt er det jeg kommer til å være drittlei av, ved slutten av uken? Og ikke minst, hvilke nye puslebiter vil jeg ende opp med på 3ds'en min i streetpass plaza? 

Dette blir spennende dere. Jeg gleder meg!

#tg16 #kandu #dataparty #hverdag   

Spillkultur: Vis interesse for spillaktiviteten til barna


Kjære foreldre. 

Bry dere mer om hva barna deres spiller og gjør på internettet.

Dataspill er en fritidsinteresse som er kommet for å bli. Det kan ingen gjøre noe med. De fleste har en interesse innenfor spill, om det så er på høyt eller lavt nivå, og det blir bare flere.  Dette er noe man bare må godta, enn hvor mye man mener at det er tull å bruke tiden sin på dette, og at man ikke lærer noe av å spille.

Foreldre, jeg sier dette, fordi det er så mange av dere som ikke involverer seg i denne aktiviteten.

Jeg har erfart over tiden at det er tre typer foreldre.

Du har foreldrene som legger inn en grunnleggende interesse for hva barna deres spiller og gjør på internettet. Dette er gjerne foreldre som sjekker ut gameplay av spill, innhold og følger aldersgrensene som er gitt til spillene.

Den andre gruppen er spillforeldrene. Foreldrene som er med å game, og gjerne har spillkvelder sammen med barna, men som også har en egen interesse i spill, og vet hva det innebærer. Denne gruppen kommer til å vokse med årene, spesielt når vår generasjon begynner å få barn. 

Den tredje gruppen foreldre, er de som gir faen. De bryr seg ikke om hva ungene driver med, hva de spiller, og kjøper spill uten å sjekke dem ut. Dette er gjerne foreldre som kjøper spill med 18-års-aldersgrense til tiåringen sin fordi "alle andre har det", eller "det er ikke så ille som de skal ha det til". Dette er også de foreldrene som reagerer sterkest, når noen påpeker at det kanskje ikke er det beste å kjøpe voldelige spill. Det er også disse foreldrene som har en tendens til å skylde på alle andre for hvordan ungen deres er. 

Når jeg var liten, var spill en relativt ny interesse i den bygden jeg kom fra. Min første konsoll var en playstation 2, og min første håndkonsoll var en gameboy pocket. Jeg og min bror var med i en klubb, der vi fikk tilsendt dataspill for barn. Her snakker vi om spill som Romjakten, Gubben og Katten i hagen, Flåklypa, og SimSafari osv. Spill som lærte oss ting. Til og med mamma spilte disse spillene. Hun var stor fan av Flåklypa og Gubben og katten spillene, og satt ofte med oss, når vi spilte. 
Min far derimot hadde andre meninger om det. Men i retrospekt, så var nok det fordi vi hele tiden okkuperte datamaskinen. Han kom støtt og stadig med kommentaren "Kan dere ikke lese en bok i stedet?", og det var vårt stikkord til å skru av spillene, slik at han kunne bruke den. 

I disse dager derimot, har nesten alle i husstanden hver sin skjerm. Om det så er en laptop eller et nettbrett, det er snakk om. Og man har et mindre innblikk i hva hver og en driver med på nett.

Jeg har laget en liste over ting man bør være obs. på som foreldre i denne digitale tidsalderen. Noen ting er selvsagt, andre ting er ikke.

  1. Sjekk ut spillene som barna dine ønsker seg, før du kjøper dem. Spesielt spill som har voldelig innhold. Det er mange spill der ute som har aldersgrensen for en grunn. Men det er også mange spill der ute som er mildere enn det aldersgrensen tilsier. 18-årsspill i dag, er mye mye drøyere enn 18-årsspillene som kom for 15-20 år siden. Røde pixelflekker, kan nemlig ikke måle seg med den oppløsningen vi får i dag.
  2. Vær obs på hvordan bankkortet ditt brukes. Den aller viktigste regelen er å unngå at barna dine lagrer kortinformasjonen din på de ulike kontoene de har. Det gjør det enklere for dem å kjøpe spill og spillinnhold uten å spørre på forhånd. Noen barn er ikke en gang klar over at de kjøper spillinnhold, og det kan koste deg i lengden. 
  3. Dersom spillkontoen til barna dine blir hacket, så kan dette gå ut over deg. Mange hackere bruker muligheten til å hacke seg inn i kontoer for å gifte seg selv nye spill. Dersom kortinformasjonen din da er lagret, er du automatisk et lett bytte for hackerne, som kan ende opp med å ruinere deg. 
  4. Les deg opp på PEGI sine retningslinjer for innhold og aldersgrenser. På baksiden av spill er det en rekke ulike symboler, som forteller hva spillet inneholder. Innhold som vold, narkotika, stygt språk, sex osv. Dette er greit å vite på forhånd, eller noe du kan spørre i butikker som selger spill. 
  5. Spiller barnet ditt online? First of all, man kan aldri pause et online spill. Ha derfor tålmodigheten på plass, dersom de sier at du må vente litt. For det andre, hvordan oppfører de seg? Er de stygg i munnen mot andre spillere, er de aggressive, bruker de mye penger på spillet etc. Dette er greit å følge med på, for er det en jobb foreldre har ovenfor barna sine, så er det å oppdra de, og lære de hva de kan gjøre, og ikke kan gjøre. Adferden barnet utvikler når de spiller, kan også speiles på hvordan de er in real life, ikke for alle, men mange. Derfor er det viktig å ta det opp med dem. For er det noe jeg hater, så er det gamere som hele tiden skal kødde, være frekk i kjeften og ødelegge for andre. Dette gjelder også folk som er stygg med andre gjennom sosiale medier, og kommer med argumentet "ytringsfrihet". For det er IKKE greit å være stygg med andre bare fordi man har det.  
  6. Lær barnet ditt nettvett. Hell, lær deg nettvett du også. Ikke gå utifra at de lærer dette på skolen. Ta et tak du også. Du har folk som er hensiktsmessig onde mot folk på internettet, fordi de har muligheten til å være anonyme, uansett hvilken alder de har, og de fleste slipper unna med det. Dette er også en oppførsel som er lur å luke ut, for nå begynner universiteter og høyskoler å undervise utdanning i digital etterforskning. Noe som er FANTASTISK. 

Når det er sagt, enn hvor voldelige spill som er der ute, så er det fifa-gamerne som er de mest aggressive spillerne, etter min mening. Jeg kan ikke en gang telle hvor mange ganger jeg har måtte selge nye kontrollere, til folk som har knust dem etter opphetede fotballkamper med kompisene sine! Uansett alder!  



#spill #gaming #pegi #aldersgrense #foreldre #tips #spillkultur

Spill: Yo-Kai Watch

Jeg er egentlig sykt spent på hvordan Yo-Kai Watch er. 

Jeg er nemlig en av de personene som ikke vil spoile opplevelsen ved å se gameplays på youtube. Og det er nok fordi jeg syns det spoiler for mye, når jeg selv skal spille det. Derfor gleder jeg meg veldig til det kommer her i Europa, dette året !(!!)

Yo-Kai Watch handler om Nate, som finne en underlig maskin i skogen. Der han finner en kapsel, som han åpner opp. Ut av kapselen, kommer et vesen som kalles Yo-Kai Whisper, og gir Nate en klokke, som gjør at Nate kan se og finne Yo-Kais. Ikke alle Yo-Kais er gode, og spillet sentrerer seg rundt det å stoppe alt trøbbelet som blir skapt av disse monstrene. 

Dette er jo også et spill som kommer fra Level 5. Gud bedre, jeg elsker Level 5. De lager så mye bra spill. Det er jo de som har kommet med fantasy life, som jeg skrev om tidligere, men også Professor Layton, Ni No Kuni, Dragonquest, Dark Cloud og Dark Chronicle!! GAH.

Når jeg først har nevnt Dark Cloud, så må jeg bare mimre litt med dere. Jeg var en liten drittunge, som endelig hadde fått ps2, og med den fulgte det med en demo. På denne demoen kunne man finne Klonoa 2 demoplay, Jak and Daxter trailer og Dark Cloud. 

Jeg oppdaget fort at jeg likte Dark Cloud, og mitt mål ble å se hvor langt jeg kunne komme på den lille halvtimen man fikk spille på demoen. Jeg mener i hvertfall at det var en halvtime. For enn hvor mye jeg maste på foreldrene mine, så fikk jeg aldri det spillet. Jeg fikk faktisk ikke spilt det før jeg nådde tyveårene mine, og fikk låne det av en kompis. 

Tilbake til saken. Level 5 er awesome, og jeg har alltid store forventninger til dem. Derfor blir Yo-Kai Watch så spennende. 



Spillet i seg selv føler jeg er en god blanding med vibber fra Ni No Kuni, Digimon og Pokemon. Noe jeg er særs fan av i spillverdenen. Forresten, begynte du å synge på Digimon sin theme sang nå? Jeg har ikke sett serien slavisk siden den gikk på tv for første gang, men den sangen glemmer man aldri. Jeg har alltid vært fan av den type spill, der du samler monstre, i en verden man bare kan drømme om. 

Inntil videre, skal jeg ta meg en titt på animeen til Yokai Watch, mens jeg sitter her og venter på når releasedatoen blir.

Men, før jeg avslutter, er det helt tilfeldig at Kyuubi fra Yo-Kai Watch, ligner VELDIG på Kyubimon og Renamon fra Digimon? Hm. Gruble på den. Det kan nemlig bli et problem for meg, dersom dette spillet lacker orginalitet i monstrene sine. Inkludert navnene de har. Men det finner vi ut av, når jeg får hendene på spillet.  

#spill #gaming #nintendo #level5 #yokaiwatch #digimon #forventninger

Gamer chicks vs. gamer girls

ER det noe som irriterer meg her i spillverden, så er det gamer chicks. 

Hva? Men er ikke du en gamer chick? 

NEI.

Ta deg et kjapt søk på nettet, og du skal se at det popper opp halvnakne gamer-chicks, når du bruker søkeordet "gamer girl", nei, nå lyver jeg. Du trenger faktisk ikke legge til "girl" en gang. 

Det er nemlig en vesentlig stor forskjell på gamer chicks, og gamer jenter.

Here's why: 

GAMER CHICKS

  1. Gamer chicks har gjerne bare spilt det spillet som "typen" spiller. Fortrinnsvis COD, CS eller Fifa.
  2. Gamer chicks fremviser seg selv som gamer, for å få oppmerksomhet fra gutter. 
  3. Gamer chicks er de jentene som tar halvnakne bilder av seg selv, og poster det på internett for å få oppmerksomhet.
  4. Gamer chicks er de jentene som gjør det vanskelig for oss gamer jenter, å bli tatt seriøst. 

GAMER JENTER

  1. En gamer jente har samme interesse for spill som alle andre gamere har. 
  2. En gamer jente vil spille, ikke bli lagt an på fordi hun spiller. 
  3. En gamer jente har ikke noe behov for å vise frem at hun er jente, og spesielt ikke ved å legge ut halvnakne bilder av seg selv.
  4. En gamer jente bruker tid på å spille, og oppdaterer seg på hva som skjer i spillverdenen.
  5. En gamer jente drar ikke på The Gathering for å få seg et ligg, men for å game på et høyere nivå, og møte likesinnede. Ikke for å jalle rundt i gangene hele lanet, til hun finner en gutt, eller flere, som hun kan humpe. 
  6. Gamer jenter er mer enn bare utseendet sitt. (Unnskyld.)

Det er mange ganger jeg skulle ønske at folk glemte hva kjønn var i de ulike fritidsinteressene våre. Det er ikke forutbestemt at dersom du blir født jente, så skal du automatisk holde på med ting som å sy, spille håndball, synge, eller danse. Du holder jo på med den interessen du er interessert i. 

Jeg har mange ganger opplevd ting i spillverdenen som ikke skulle vært nødvendig å tenke eller si, fordi jeg er jente. 

GIRL IRL

Jeg hadde begynt å spille world of warcraft, og karakteren min var selvsagt en jente. Etter en stund ble jeg med i guildet til barndomsvennene til kjæresten min. Dette guildet var fylt med folk jeg kjente, og ikke kjente, og i dette guildet var det vanlig å legge til en real life fakta, om alle medlemmene. Men det var jeg ikke klar over der og da. 

1 år senere oppdager jeg at min beskrivelse var "Girl irl", og skriver til guildet "GIRL IRL? REALLY? THAT WAS THE BEST YOU COULD DO?" Hovedsakelig måtte jeg reagere på dette fordi det er så mye annet awesome man kan velge å skrive om meg, enn det faktum at jeg er en jente irl. 

PØLSEFEST 

I år skulle jeg dra på GameJam her i Bergen, og jeg klarte å få plass før det gikk tomt. En uke senere oppdager jeg at datoen for gamejam, krasjer med datoen for noe annet som hadde blitt planlagt i to måneder før det skulle skje. Jeg så meg dessverre nødt til å melde avbud, ettersom det var jeg som skulle romme dette andre arrangementet. 

Det går noen dager, og forloveden min får spørsmålet om hvor vidt jeg ikke skulle komme, fordi jeg var redd det skulle bli en pølsefest. (Gamejam er tross alt dominert av mannfolk per i dag). Han hadde sett seg nødt til å spørre fordi en annen jente, hadde meldt seg av, på nettopp det grunnlaget. 

Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å le når jeg fikk høre dette, etterfulgt av et "Hva tror han om meg?!", mens jeg ler videre.

MEN, i all rettferdighet. Det er ikke BARE gamer chicks sin feil at det er sånn. Det er i bunn og grunn alle guttene der ute som oppfordrer dette. Så, gutter; gamer jenter vil behandles som alle andre gamere. Slutt å behandle oss som prinsessen på erten, eller som om vi alle er noen tøser. 

Vi vil bare spille. 

 

#spill #gamer #gaming #jenter #samfunn 

Spill: Det håndmalte spillet, Broken Age

La oss ta en titt på spillet "Broken Age". 

Broken Age er et klikk-og-pek-puzzle-adventure-spill (for en munnfull)

Dette er et utrolig fint spill, og all kunsten i spillet er håndmalt. Men hva handler det om?

Vel, vi skal endre livene til to tenåringer, som lever et liv de ikke er fornøyd med. Jenten, Vella, skal ofres til monsteret "Mog Chantra", og tenåringsgutten, Shay, sitter fast i et romskip med en overbeskyttende datamor.

Du skal i dette eventyret lede dem vekk fra dette, ved å løse puzzles, og finne svar på ting. Det fine med spillet er at du kan velge hvem du vil spille, og når, med mindre du når et punkt i historien der du må spille videre med den andre karakteren. For er det noe som er og forblir dritt med puzzle-spill, så er det det faktum at du setter deg fast i ny og ne, og ikke klarer å komme deg videre.

Men du må faktisk bruke nøtten din, for å komme videre noen ganger. Og selv måtte jeg ty til internett på en av oppgavene, som jeg virkelig ikke klarte å løse på egenhånd.  

Hjernemusklene får litt trim, men har du SETT kunsten? ALT er håndmalt. Historien er gjennomført, og du knytter deg til karakterene. Det er humoristisk og tragisk på en og samme  gang, på en god måte. 

Spillet kan du få tak i på steam. Jeg var så heldig at jeg kjøpte det på salg, og prisen er 170 kr, for en kanskje 4 timer med morro. (Litt lenger hvis oppgavene er litt utfordrende for deg.) Så en må jo spørre seg selv, om en mener det er verdt nesten 200 kr for noen timers morro; etter min mening, ja. Ja, det er det. Spesielt om du liker spill som dette her, og når det kommer til klikk-og-pek spill, så kan dette måle seg med Botanicula og Samorost, som også står på listen min, over spill man ikke må gå glipp av, dersom en vil grave litt i arkivet over utgivelser over årene som har gått. 



#spill #gaming #anmeldelse #anbefaling #brokenage #steam #kunst

Spill: Det vakre spillet, Fantasy Life

 
Året er 2014, og Level 5 slipper ut det nye spillet sitt, "Fantasy Life" til nintendo 3ds. 

På denne tiden jobbet jeg i en spillbutikk, og var usikker på om jeg skulle ha det eller ikke, etter å ha sett traileren fra E3. 
Releasedagen kom, og vi fikk inn to eksemplarer til butikken vår, begge var forhåndsbestilt. Jeg angret. Kollegaene mine hadde selv skaffet seg spillet, og nok en gang angret jeg. 

I min ferd for å få tak i spillet, oppdaget jeg at det var produsert for få eksemplarer, i forhold til etterspørselen. Det var nærmest umulig å finne det. Platekompaniet hadde det ikke. Gamestop hadde det ikke. GAME hadde det ikke. Og jeg måtte se meg selv slått.

Til slutt, i det jeg var i ferd med å gi opp, hadde nettbutikkene begynt å få inn nye eksemplarer. Jeg bestilte det på minuttet hos CDON.com, og 3 dager etter, var det ankommet posten. 

Der lå det en pakke i postboksen min, og jeg sverger fortsatt til den dag i dag at jeg hørte et kor synge "HAAAALLELUJA HAAAALLELUJA", i det jeg åpnet posten min. Der var det. Endelig. Gleden ble derimot kortvarig, da skyldfølelsen min krøp inn over meg. Jeg følte jeg hadde vært utro mot jobben min. Hvordan kunne jeg gjøre dette?

Men skyldfølelsen forsvant i det jeg satte spillet inn i 3dsen min, og musikken begynte å spille. 

"Helvette heller, det er verdt det!"


(Lover at dette ikke er skrivebordsbakgrunnen min. Sverger.)

Det var magisk. Musikken. Artworken, både i 2D og 3D. Historien. Karakterene. Alt. Alt var nydelig, og ikke minst koselig. 

Dette er et spill, jeg til den dag i dag, har brukt altfor mange timer på. Man går bare ikke tom for ting å gjøre. Og jeg tenker at jeg sitter igjen med samme følelsen jeg hadde, da noen spurte meg "Hvor mange timer har du brukt på pokemonspillene?"

Altfor mange.

Gleden var stor, da jeg fikk vite at det kommer et "Fantasy Life 2", men skuffelsen var større, da jeg fikk høre at dette ikke skulle komme til 3ds, men som mobilspill. 

"HVA FAEN?! Jeg skal likevel ha det da... MEN HVA FAEN?!"

Nå må jeg bare smøre meg med tålmodighet. Og håpe innerst inne, så langt inne at hjertet mitt får hjerteinfarkt av det, at det ikke blir ødelagt av at man må "vente" så og så lenge på å gjøre ting. Eller være avhengig av diamanter eller hjerter eller hva enn det blir for å kunne komme videre i spillet.
Jeg kommer til å sitte igjen med kjærlighetssorg dersom det skjer. 
Men inntil videre, kan jeg sterkt anbefale dette spillet. Dette er et spill som varmer hjerteroten din, og gir deg håp om at enhjørninger eksisterer. 

#spill #gaming #nintendo #3ds #anmeldelse #anbefaling #fantasylife

Retrospekt

26, Bergen

Heisann!
Jeg heter Trude, er 26 år gammel, og bor i Bergen.

Jeg studerer Digital Kultur på Universitet i Bergen, og bruker mye av den ekstra tiden min på Hyperion Vest. Jeg er interessert i dataspill, brettspill og Pokémon TCG, og har en tøysete katt som heter Twoface.

For kontakt, kan du sende mail til retrospektblogg@hotmail.com

KATEGORIER

ARKIV

hits