ANMELDELSE: World to the West



 Tittel:  World to the West
 Utviklere:  Rain Games
 Release:  5. mai
 Plattform:  XBOXONE, Playstation 4, PC, og WiiU. WiiU er dessverre forsinket.
 Sjanger:  Adventure, puzzle

World to the West. Hvor skal jeg begynne? Det er mye godt å si om dette spillet, og jeg skal absolutt legge vekt på de aspektene ved spillet jeg liker. Men litt refs må til.

HANDLING 
World to the West handler om de fire hovedkarakterene Teri, Knaus, Clonington og Lumina, som alle befinner seg i samme verden. Somehow er de knyttet til hverandre, og det er forutbestemt at de skal møte hverandre.

De har alle sine personlige mål, og et felles mål. Livets store hemmeligheter, spørsmål, og mysterier må finnes svar på, og de må samarbeide for å finne ut av det.

SPILLMEKANIKKEN VED KARAKTERBYTTING
Spillet starter med at du blir introdusert til hovedkarakterene hver for seg, og du får et innblikk i hvem de er, hvor de er, og hva målene deres er. Ganske enkelt. Du får samtidig oppleve hvordan du kan bruke de ulike evnene deres til å komme deg frem i verden, og at samarbeid er nøkkelen. Den første sekvensen med samarbeid opplever du med Knaus og Teri, som er to veldig forskjellige personer. Knaus er rolig og forsiktig, mens Teri er en tøff eventyrer ute etter å tjene penger. 

Alle karakterene har et bredt utvalg av egenskaper, som gir dem alle sine fordeler. Fordi det er slik, er du nødt til å variere hvilke karakterer du bruker. Det er ikke lagt opp slik at du skal favorisere en karakter som du spiller med primært. Alle er likestilt, og balansen er god.

Andre spill med muligheter for karakterbytting som jeg kjenner til, kjører samme metode, slik som i Dark Cloud og Broken Age. Eneste forskjellen, og en av de tingene jeg synes kunne vært forbedret ? er måten du bytter karakterer på i World to the West. Det er her jeg skal refse litt.

Til forskjell fra Dark Cloud, hvor du øyeblikkelig kan bytte karakter uansett hvor du er ? kan du ikke det her. Her er du avhengig av totem pålene som er spredt rundt i verdenen. Totem pålene har to funksjoner. Du kan bytte karakter, og du kan transportere deg rundt om i verdenen til andre totem påler du har besøkt som den karakteren.

Jeg kan se logikken i at man kun kan transportere seg, når man er ved en totem påle, men byttingen av karakterene burde ikke være påvirket av dette. Du har fire karakterer du kan spille. Det burde ikke ha noe å si hvor de er, når du som spiller vil spille som noen av de andre.

I blant annet Broken Age, har løsningen her vært at du kan bytte karakteren når du vil ? frem til et gitt punkt hvor det ikke vil bli mulig å spille som den ene, fordi du må ha fremgang i den andre først. På noen punkter i World to the West opplever man også dette, hvor du når enden til en karakter, og må spille videre som en annen. Men det skal sies, det er ikke lett å utarbeide en historie, og et gameplay som bygger på karakterbytting, og overall har det blitt godt gjennomført i World to the West.



GLEDEN VED ŠCUSTOMIZE KONTROLLENE 

Når du spiller World to the West på PC, har du et hav av alternativer, når det kommer til kontrollene du kan bruke for å spille. Du kan følge de standardiserte kontrollene, eller lage ditt eget oppsett. Du har også muligheten til å velge om du vil spille med tastatur og datamus, bare tastatur, eller en gamepad. Det er utrolig deilig å ha disse alternativene.

Enda bedre er det at det har blitt tatt høyde for at de som lager sitt eget oppsett, også får dette oppdatert i spillet , slik at de ikke blir promptet til å trykke på de standardiserte knappene, når disse har blitt endret. Behagelig!

KOBLINGEN MELLOM KARAKTER OG SPILLER
 

Jeg skulle ønske at ting tok litt kortere tid når du slåss. Du kan løpe så fort du bare kan som Knaus, og prøve å komme deg vekk fra gruen. Men likevel rekker du sjeldent å grave deg ned under jorden før gruen tar deg igjen, og spiser deg. For som oftest rekker du bare å grave hullet, og ikke hoppe ned i det, før du blir tatt.

Som Clonington, kan du slå så mange ganger du bare vil en retning, men du rekker ikke å snu deg og slå i tide for å ta fienden som kommer bak deg før du blir skadet. Og mange av angrepene til Clonington krever litt oppladning. Du har ikke dette problemet med Lumina, da hun har den flotte evnen til å blinke seg unna. Men det er et irritasjonsmoment ved spillet.

Det er ikke snakk om den store tidsforskjellen, men du merker det, og det irriterer deg. Angrepene dine kommer for tregt i gang, i forhold til din egen reaksjon. Dette er noe jeg håper kan bli justert etter hvert, da du mister litt av følelsen av at du er karakteren når dine reaksjoner ikke samsvarer med det som skjer på skjermen. Det er merkbart, og er ofte det som gjør at jeg må legge vekk spillet en stund før jeg fortsetter. Du blir altfor bevisst på det noen ganger.

KARAKTERUTVIKLINGEN ER PRIMA
Under dette spillet har jeg ledd, mye. Karakterene, både store og små, har store personligheter, og de blir fremvist veldig godt i dette spillet. Samtidig, blir karakterene på mange måter forsterket fordi de ikke har brukt stemmeskuespillere til dem. Rain har ikke bestemt hvordan de skal høres ut for deg, du bestemmer det, og det kan gjøre opplevelsen ustyrtelig morsom. Jeg vurderte på et tidspunkt å lage en playthrough pågrunn av dette. Men den tanken la jeg fort fra meg, for jeg vil ikke at verden skal vite hvor dårlig humor jeg har...

Jeg ønsker ikke å spoile så mye av plottet i spillet, for jeg vil jo at dere skal få den gleden for dere selv. Bare vit at det er spennende, humoristisk, og helhetlig. Dialogene er heller ikke kjedelige. Karakterene står ikke der som stive stokker mens de snakker. Animasjonene er nemlig treffende bra, og bidrar til at du som spiller ikke blir rastløs og buttonmasher deg gjennom dialogene, slik jeg tidvis blir når jeg spiller spill som Fantasy Life.

DET VISUELLE GJØR AT JEG VIL BO I EN POSE MED SMÅGODT 
World to the West er et veldig fargesprakende spill, og det skaper et eget liv til spillet som danner en veldig stor kontrast mellom Teslagrad og World to the West. Jeg får lyst til å flytte inn i en pose med smågodt av dette spillet, og aldri flytte ut igjen.

Det visuelle er med andre ord noe av det beste med hele spillet. Det inspirerer meg som en kreativ person, til å lage et univers basert på fargevalget, stilen og omgivelsene til World to the West, og jeg kan nok tenke meg at det er flere som føler det samme. Hvis du selv er en av dem, vil jeg oppfordre deg til å tegne litt fanart og sende det inn til Rain.

På mange måter er det den kunstneriske stilen som har gjort at jeg har gledet meg sånn til å få spille det ferdige resultatet, rett og slett fordi jeg har villet se mer enn jeg har hatt tilgang til gjennom trailerne deres.



MUSIKKEN GJØR AT JEG VIL TA OVER VERDEN

Spillets musikk, er grunnen til at jeg har sett traileren til spillet så mange ganger som jeg har. Sammen med den fargerike verdenen og karakterenes flotte personligheter ? har jeg gledet meg lenge til å spille det ferdige resultatet.

Musikken er veldig treffende på de forskjellige områdene i spillet. Noen melodier gjør at jeg vil ta over verden,, mens andre gjør at jeg vil utforske hver minste krinkelkrok før jeg en dag dør. Melodiene i hulene er veldig passende for stemningen, og det samme får du på de grønne slettene, når du løper rundt og whacker flailmunker og gruer. Melodien med panfløyten, sender meg tilbake til 2004, da jeg brukte evig mange timer på å spille Spyro: A hero?s tail. Noe jeg har kjempelyst til å spille etter dette.

Det hele blir sydd sammen av musikken, og jeg ville ikke endret noe, for det kunne potensielt ødelagt - alt. 

KONKLUSJON
World to the West er på mange måter et bedre spill enn Teslagrad, og samtidig kan man ikke sammenligne disse spillene mot hverandre i det hele tatt, fordi de er så veldig forskjellige.

Men en ting World to the West gjør for meg, som Teslagrad ikke klarer ? er at jeg får lyst til å spille mange andre spill etterpå. Jeg får lyst å dra frem min Playstation 2, og spille Spyro: A hero?s tail på grunn av musikken. Jeg får lyst å spille Broken Age og Dark Cloud på grunn av karakterbyttingen, og jeg har generelt lyst til å grave etter spill som kan minne om det samme som World to the West, fordi det gir meg en stor mersmak.

Når det er sagt, gjenstår det litt finpolering av spillet, men det er ikke noe som ikke kan fikses med en patch. Spillet er fortsatt et must have blant indiespillene, og er definitivt et spill som kan anbefales.

Jeg ønsker Rain alt godt, og jeg gleder meg til å se hva det neste blir, for dette universet har et stort potensial til å bli så mye mer.


#anmeldelse #review #worldtothewest #indiespill #rain

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Retrospekt

26, Bergen

Heisann!
Jeg heter Trude, er 26 år gammel, og bor i Bergen.

Jeg studerer Digital Kultur på Universitet i Bergen, og bruker mye av den ekstra tiden min på Hyperion Vest. Jeg er interessert i dataspill, brettspill og Pokémon TCG, og har en tøysete katt som heter Twoface.

For kontakt, kan du sende mail til retrospektblogg@hotmail.com

KATEGORIER

ARKIV

hits