Enkelte kaller det "elektronisk heroin"



Elektronisk heroin. Tuller du med meg?

Dere har sikkert fått med dere artikkelen som NRK Trøndelag publiserte forrige uke. Artikkelen handler om at NAV Trondheim anslår at mellom 50 og 60 prosent av unge, som verken går på skole eller jobb, sliter med overdreven spilling, og at dette er verre enn rusproblemer blant ungdom.

Artikkelen i seg selv er bygget opp av antakelser, uten at disse antakelsene blir fulgt opp av håndfast statistikk, eller andre kilder til bekreftelser på dette. Et utsagn fra ansatte på et NAV-kontor er ikke alene godt nok til å bekrefte antakelsen. Heller vet vi ikke egentlig hvilke tall disse 50 og 60 prosentene representerer.  

Ja. Dataspilling er en aktivitet som mange ungdommer bruker tiden sin på, det er det ingen tvil om. Det er en hobby som er kommet for å bli på lik linje med fotball, musikk, dans og drama.

"Enkelte kaller det elektronisk heroin, og de blir fryktelig avhengige av det. De trekker seg vekk fra familie og venner, og sitter alene og spiller" skriver de videre i artikkelen.

Journalistene, og NAV bør heller spørre seg selv om hvorfor dataspill blir en del av hverdagen, når man ikke har skole og jobb å gå til. Hva er det som gjør at denne ungdommen faller utenfor skole og jobb? Og er det egentlig dataspillingen som er årsaken til det, eller sier en bare det fordi det gjør alt enklere? Det er klart det er årsaken for noen få personer, men det blir dumt å si at det er slik for alle.

Jeg har selv vært i denne situasjonen hvor jeg ikke har hatt verken jobb eller skole å gå til, som har ført til en veldig tom hverdag uten mye mål og mening. Det var en tøff periode. Du sitter med en følelse av at du ikke klarer noen ting. En følelse av at du ikke er god nok. Den følelsen kan veie ganske tungt hvis man ikke gjør noe for å distrahere seg selv fra den. For mens ditt liv står stille, driver dine jevnaldrede og presterer hele tiden, noe du spesielt får med deg via sosiale medier.

Så hva gjør du? Du drar på jobbkurs, du sender ut søknader, og du venter. Skal du sitte på rommet ditt og tvinne tomler mens du venter? Nei. Du finner noe å gjøre på.

Dataspilling, for mange, gir en følelse av mestring. Fikk du deg ikke jobb? Kom du deg ikke inn på skolen du ville? Holdt du ikke ut utdanningen? Det var ikke noe for deg? Vel, du klarte i hvert fall å beseire en boss-fight. Du klarte å komme deg til neste level i et dataspill. Du fullførte et spill. Du presterte. På samme måte som hvis du går opp til toppen av et fjell, fullfører en bok, tegner en tegning ferdig, eller løper 10 runder rundt en fotballbane. Du oppnådde noe. Dagene er utrolig lange og tunge i en hverdag uten jobb og skole. Du må fylle tiden med noe, og det er enkelt med dataspilling.

Bilderesultat for you made it meme

Det er klart det er forskjell på hvordan vi alle håndterer en livssituasjon som ikke er optimal. Er det så unaturlig at man trekker seg litt unna venner og familie, når man har det slik? Det synes ikke jeg. Du har jo ikke lyst å innrømme at du ikke får til noe.

Jeg er ganske lei av at media stadig vekk skal komme med slike artikler som dette, og vinkle det som at alle som spiller dataspill er like. For det er vi ikke. Vi spiller alle dataspill på forskjellige nivå, og vi spiller forskjellige typer dataspill, i forskjellige settinger. Noen spiller primært online, noen spiller primært lokalt, sammen med andre eller alene. Noen spiller competativt, andre spiller casual. Det er lett å si at ungdom bruker mye tid på dataspill, men da må man også se på hvordan dagen ellers brukes. Når du er arbeidsledig, er det lett å sitte oppe hele natten å spille. Du har jo ikke noe å stå opp til hver dag.

Ungdom som faller ut av undervisningen, fordi de heller velger å skulke, og drive med andre ting, gjør jo dette også av en grunn. Kanskje det er undervisningen i seg selv som ikke fungerer? Det er mange lærere i dette landet som kunne ha fornyet læreteknikkene sine, spesielt lærere som ikke tilpasser seg til klassen sin. Skolene må bli flinkere på å plukke opp disse elevene. Lærevansker, sosiale vansker, sykdom, både fysisk og psykisk er vanlige årsaker til at man dropper ut, og da må man se på hva som kan gjøre en hverdag med disse vanskene mer håndterbare i undervisningen.

Det blir for lett å si at dataspilling sluker tiden til folk, og skiller dem fra venner og familie. Det blir for lett. Det er så mange flere faktorer som spiller inn på hvorfor det er slik. Det er også for lett å anta at dataspillingen foregår på soverommet, alene, isolert fra verden, når det er så mange forskjellige måter man kan spille dataspill på.

Media må slutte å shame oss som gamer. Det er alltid noen avvik, og vi må heller spørre oss selv hvorfor det er slik, fremfor å konkludere at det man velger å bruke på å få tiden til å gå er grunnen til at man gjør det. Det er så mye mer enn det.


#dataspilling #nrk #nav #ungdom

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Retrospekt

26, Bergen

Heisann!
Jeg heter Trude, er 26 år gammel, og bor i Bergen.

Jeg studerer Digital Kultur på Universitet i Bergen, og bruker mye av den ekstra tiden min på Hyperion Vest. Jeg er interessert i dataspill, brettspill og Pokémon TCG, og har en tøysete katt som heter Twoface.

For kontakt, kan du sende mail til retrospektblogg@hotmail.com

KATEGORIER

ARKIV

hits