05. Spillkultur

Enkelte kaller det "elektronisk heroin"



Elektronisk heroin. Tuller du med meg?

Dere har sikkert fått med dere artikkelen som NRK Trøndelag publiserte forrige uke. Artikkelen handler om at NAV Trondheim anslår at mellom 50 og 60 prosent av unge, som verken går på skole eller jobb, sliter med overdreven spilling, og at dette er verre enn rusproblemer blant ungdom.

Artikkelen i seg selv er bygget opp av antakelser, uten at disse antakelsene blir fulgt opp av håndfast statistikk, eller andre kilder til bekreftelser på dette. Et utsagn fra ansatte på et NAV-kontor er ikke alene godt nok til å bekrefte antakelsen. Heller vet vi ikke egentlig hvilke tall disse 50 og 60 prosentene representerer.  

Ja. Dataspilling er en aktivitet som mange ungdommer bruker tiden sin på, det er det ingen tvil om. Det er en hobby som er kommet for å bli på lik linje med fotball, musikk, dans og drama.

"Enkelte kaller det elektronisk heroin, og de blir fryktelig avhengige av det. De trekker seg vekk fra familie og venner, og sitter alene og spiller" skriver de videre i artikkelen.

Journalistene, og NAV bør heller spørre seg selv om hvorfor dataspill blir en del av hverdagen, når man ikke har skole og jobb å gå til. Hva er det som gjør at denne ungdommen faller utenfor skole og jobb? Og er det egentlig dataspillingen som er årsaken til det, eller sier en bare det fordi det gjør alt enklere? Det er klart det er årsaken for noen få personer, men det blir dumt å si at det er slik for alle.

Jeg har selv vært i denne situasjonen hvor jeg ikke har hatt verken jobb eller skole å gå til, som har ført til en veldig tom hverdag uten mye mål og mening. Det var en tøff periode. Du sitter med en følelse av at du ikke klarer noen ting. En følelse av at du ikke er god nok. Den følelsen kan veie ganske tungt hvis man ikke gjør noe for å distrahere seg selv fra den. For mens ditt liv står stille, driver dine jevnaldrede og presterer hele tiden, noe du spesielt får med deg via sosiale medier.

Så hva gjør du? Du drar på jobbkurs, du sender ut søknader, og du venter. Skal du sitte på rommet ditt og tvinne tomler mens du venter? Nei. Du finner noe å gjøre på.

Dataspilling, for mange, gir en følelse av mestring. Fikk du deg ikke jobb? Kom du deg ikke inn på skolen du ville? Holdt du ikke ut utdanningen? Det var ikke noe for deg? Vel, du klarte i hvert fall å beseire en boss-fight. Du klarte å komme deg til neste level i et dataspill. Du fullførte et spill. Du presterte. På samme måte som hvis du går opp til toppen av et fjell, fullfører en bok, tegner en tegning ferdig, eller løper 10 runder rundt en fotballbane. Du oppnådde noe. Dagene er utrolig lange og tunge i en hverdag uten jobb og skole. Du må fylle tiden med noe, og det er enkelt med dataspilling.

Bilderesultat for you made it meme

Det er klart det er forskjell på hvordan vi alle håndterer en livssituasjon som ikke er optimal. Er det så unaturlig at man trekker seg litt unna venner og familie, når man har det slik? Det synes ikke jeg. Du har jo ikke lyst å innrømme at du ikke får til noe.

Jeg er ganske lei av at media stadig vekk skal komme med slike artikler som dette, og vinkle det som at alle som spiller dataspill er like. For det er vi ikke. Vi spiller alle dataspill på forskjellige nivå, og vi spiller forskjellige typer dataspill, i forskjellige settinger. Noen spiller primært online, noen spiller primært lokalt, sammen med andre eller alene. Noen spiller competativt, andre spiller casual. Det er lett å si at ungdom bruker mye tid på dataspill, men da må man også se på hvordan dagen ellers brukes. Når du er arbeidsledig, er det lett å sitte oppe hele natten å spille. Du har jo ikke noe å stå opp til hver dag.

Ungdom som faller ut av undervisningen, fordi de heller velger å skulke, og drive med andre ting, gjør jo dette også av en grunn. Kanskje det er undervisningen i seg selv som ikke fungerer? Det er mange lærere i dette landet som kunne ha fornyet læreteknikkene sine, spesielt lærere som ikke tilpasser seg til klassen sin. Skolene må bli flinkere på å plukke opp disse elevene. Lærevansker, sosiale vansker, sykdom, både fysisk og psykisk er vanlige årsaker til at man dropper ut, og da må man se på hva som kan gjøre en hverdag med disse vanskene mer håndterbare i undervisningen.

Det blir for lett å si at dataspilling sluker tiden til folk, og skiller dem fra venner og familie. Det blir for lett. Det er så mange flere faktorer som spiller inn på hvorfor det er slik. Det er også for lett å anta at dataspillingen foregår på soverommet, alene, isolert fra verden, når det er så mange forskjellige måter man kan spille dataspill på.

Media må slutte å shame oss som gamer. Det er alltid noen avvik, og vi må heller spørre oss selv hvorfor det er slik, fremfor å konkludere at det man velger å bruke på å få tiden til å gå er grunnen til at man gjør det. Det er så mye mer enn det.


#dataspilling #nrk #nav #ungdom

Hvorfor er vi så glad i dataspill?


Ja, hva er det som gjør det da? Dette er interesse som bare vokser og vokser, men hvorfor? Jeg har nok en gang laget meg en liste. 

DATASPILL ER EN INTERAKTIV AKTIVITET

Til forskjell fra bøker, film og musikk, er dataspill en aktivitet som vi aktivt er med på. Når vi leser, ser film eller hører på musikk, er vi passive. Vi påvirker ikke innholdet i disse aktivitetene, til noe annet enn at vi kommer oss fremover. I dataspill, styrer vi løpet selv. Våre handlinger, våre valg. Vår fremgang. Våre ferdigheter. 

DATASPILL GJØR OSS KREATIVE

Ikke alle selvfølgelig. Men det er en hel haug av gamere som skaper noe av spill. Om det så er fanart, webcomics, blogger, let's play videoer på youtube, livestreaming, cosplays o.l. Noen går til og med og skaper egne dataspill. Andre igjen skaper arrangementer.

DATASPILL ER SOSIALT!

Dataspill er både asosialt og sosialt, ja, til og med noen ganger usosialt. Online gaming gjør at man blir kjent med mange, eller at man kan spille hjemme sammen med venner, som også sitter hjemme. Vi kan også spille dataspill som ikke har online-funksjon, men som likevel blir sosialt, fordi det gir noe å snakke med hverandre om. Vi drar arrangementer for spillinteresserte som Gamescom, Spillexpo, eller PAX. Vi drar på datatreff, som The Gathering, ByLan, og Sørlanet. Dataspill kommer i mange sosiale varianter, og interessen vår for dataspill, knytter oss sammen med andre. 



DATASPILL ER UTFORDRENDE 

Dataspill er utfordrende, i den form at vi setter oss mål, som vi må fullføre. "Jeg skal spille ferdig Ni No Kuni", "Jeg skal komme lengst i Candy Crush", "Jeg skal samle alle stjernene i Mario 3D World". Målene varierer. Noen vil bare spille det ferdig for historien sin del. Andre vil speedrunne. Noen vil samle alt, som samles kan. Noen tar det videre til neste nivå; og vil bli profesjonelle gamere. Målene våre, driver oss til å fortsette. Selv om man noen ganger bare ragequitter. 

DATASPILL GJØR AT VI LEVER OSS INN I EN KARAKTER, EN ROLLE.

Vi lever oss i større grad inn, i dataspill. Vi spiller en karakter, som vi tilpasser oss, og derav lager vår egen rolle. Samboeren min, skulle spille gjennom Heavy Rain, med målet om å være den verste faren noen gang. Og la opp til at det skulle bli slik. Vi skaper karakterene i WoW, slik vi vil ha dem. Vi styrer simmer i Sims 3 og 4, akkurat slik vi vil, og skaper vår egen historie. 

DATASPILL SKAPER FØLELSER

Følelser som gjør oss trist, sint, skuffet, oppgitt, redd, lykkelig osv. Vi føler jo mye når vi leser bøker, og ser film også, men i dataspill kan det være reaksjoner som oppstår, pga. våre egne evner. Dette kan være følelser som oppstår fordi vi ikke får til noe. Det kan være følelser i form av glede, over at man nådde målene sine. 

DATASPILL SKAPER SAMTALER OG DISKUSJONER

Vi får noe å snakke om. Det kan være samtaler om hvordan en opplevde et spill, eller diskusjoner om hvorfor det er bra eller dårlig. Ikke minst, skaper dataspill diskusjoner om hvor vidt dataspill er en bra eller dårlig interesse. Man trenger nemlig ikke å spille dataspill, for å kunne snakke om det. Jeg har jo selv hatt mang en diskusjon med personer, som ikke gjør det. Diskusjoner om dataspill er sløs med tid eller ikke. Om vi lærer noe av dataspill eller ikke. Om det er sosialt eller ikke. 

DATASPILL LÆRER OSS MYE

Dataspill lærer oss mye. Det lærer oss å finne løsninger. Det lærer oss engelsk. Det lærer oss å bruke logikk, tålmodighet, strategi, kreativitet. Det lærer oss å tenke fremover. Dataspill lærer oss å bli nysgjerrige, og undrende. Dataspill får oss til å tenke selv, vurdere, og konkludere. Og dette skjer som oftest uten at vi er klar over det, nettopp fordi dataspill i tillegg er en gøy aktivitet, som vi gjør fordi vi har lyst til det. 


#spill #dataspill #spmg
 

La oss snakke litt om nettmobbing, da dere

Illustrasjon av Sean Kane

Jeg synes det er på tide å snakke litt om nettmobbing, og hvordan man skal behandle andre personer på internett. Nå har jeg blogget noen måneder, og har selvsagt sett gjennom en del blogger selv opp gjennom årene, hvor jeg har lagt merke til hvordan personer oppfører seg ovenfor andre. 

Vi må ta en prat.

Uansett om du er 7, 14 eller 56 år gammel. Alder gir ingen unnskyldning for å se vekk i fra folkeskikk. Jeg ser altfor mange personer der ute, som er stygg med andre. Er det virkelig slik vi vil ha det? Hva er det som gjør at folk føler de kan og må være stygg med andre?  

Det er ingen forskjell på reglene i det virkelige liv, og reglene på internett.

Den teknologiske tidsalderen er det som gjelder i dag. Men det betyr ikke at vi lever i to verdener, der det virkelige liv, er noe annet enn internettlivet vårt. Det som blir sagt på internettet, er like virkelig som det du hører og sier i hverdagen din.

Jeg føler meg veldig heldig, som har så snille lesere, og opplever kun positive tilbakemeldinger, og relevante kommentarer for innleggene mine. Det er ingen som har sagt noe stygt til meg her inne, og det er jeg glad for. Men det er mange andre bloggere der ute som blir behandlet veldig stygt, spesielt de som ligger på topplisten. Det skjer også innenfor gaming. Det å slenge fra seg slemme kommentarer, om hvordan man spiller, og for jenter spesielt, er det mange der som opplever stygge kommentarer, basert på kjønnet sitt. "Pell deg på kjøkkenet og lag middag til meg! Det er der du hører hjemme." "Åh, du er jente! Da er det ikke rart du spiller så dårlig."

Det er mange som sier det at, når du utleverer alle meningene dine og historier om privatlivet ditt, så må du tåle tilbakemeldingene du får. Men betyr det at man kan rakke ned på hvordan de ser ut, fordi du er uenig med meningene deres? Betyr det at du har lov å si til en person «Kan ikke du bare ta selvmord, slik at vi slipper å se deg noe mer?», «Fy faen du er stygg ass» eller «Heregud du er dum du har så mange skrivefel. Sjerp deg» osv.? Den siste der inneholder et helt sett med skrivefeil. Det er som regel slik, at man er veldig flink til å se andre sine feil, og ikke sine egne. 


Illustrasjon av Lillian Chan

De vanligste unnskyldningene:

Når et nettroll blir konfrontert, eller får tilbakemeldinger på det de har sagt, kommer de alltid med de tynneste unnskyldningene, og mange av dem fortsetter å stå for det de sier.

  • Vi har da ytringsfrihet i dette landet.
  • Nå misforstod du det jeg sa om at hen var stygg/ekkel/kvalmende/dum. Jeg mente noe annet.
  • Jeg har lov til å gjøre det jeg vil.
  • Dette må hen tåle, når de utleverer seg på den måten
  • Det er jo bare på internettet jeg sier dette
  • Det er harmløs morro

Folk reagerer på ulike måter. Noen fortsetter å være stygg, andre legger seg flat, og resten går i forsvarsmodus. Mange som diskuterer, tyr til personangrep, når de ikke gidder å sjekke kilder eller lese seg opp på fakta.

Ikke vær stygg med andre på nett. Er det jeg har å si. Hvordan hadde du hatt det med deg selv, dersom det var du som måtte motta slik behandling hver dag?

En person som blir mobbet på internett, opplever det samme, som en person som blir mobbet IRL. Det er like vondt. Forskjellen er at man ofte ikke vet hvem det er som mobber på internettet, fordi de ofte opptrer som anonyme.  

Det er behagelig å være en del av spillmagasinet

Etter at jeg begynte å lese bloggene på spillmagasinet, og selv ble en del av det, så har jeg ikke opplevd at noen er stygg med andre. Det er en ganske stor varians av bloggere også. Det er ingen som pirker på bloggeren, hvordan de skriver, ser ut, mener osv.

Det er positive kommentarer, sunne diskusjoner, godt innhold, og god oppførsel. Det er trygt. Hvorfor er det ikke slik i resten av bloggmiljøet? Hva er det som utgjør denne forskjellen?  

Får ikke mobberne dårlig samvittighet av å være stygg med andre? Hvor er empatien til disse menneskene? Jeg får vondt i magen, jeg, av å tenke på hvordan andre klarer å gjøre slikt mot personer. 

Ikke mobb. Verken på nett, eller i det virkelige liv. Det er ikke kult, om det er det du tror. Grip inn, når du ser det. 

#nettmobbing #mobbing #hverdag #oppførsel

Gratulerer med kvinnedagen!



8. mars er en viktig dag. Den internasjonale kvinnedagen. Kvinnene i Norge har kommet langt med likestillingen og rettighetene våre, opp gjennom årene. Men det er fortsatt mye å kjempe for, både i Norge, og i andre land. Som en dataspiller, som tilfeldigvis er jente, håper jeg en dag at disse tingene endrer seg:

1. Når du googler "female characters in games" på bildesøk, får du opp en rekke halvnakne damer fra spill. En dag håper jeg å se kvinnelige karakterer, som bare er genuint badass, og populære, uten at de må være designet på en måte som gjør at kroppen deres er i fokus. Dette gir også et urealistisk syn for hvordan kvinner faktisk ser ut. 



2. Du blir ofte behandlet på en annen måte fordi du er jente som spiller dataspill. En dag håper jeg at folk ikke en gang trenger å tenke over hvilket kjønn en dataspiller er, når man blir kjent med nye folk gjennom online-spill o.l. Det å en dag få slippe å bli slengt kommentarer etter seg, om hvordan brystene dine ser ut, eller om du kan gå på kjøkkenet og lage mat, hadde vært veldig befriende. 

3. En dag håper jeg at en jente kan si "Jeg spiller dataspill", uten at folk antar at det er the sims, candy crush saga, eller en form for motespill i en nettleser etc. 
Det er ingenting som sier at dataspilling, kun er for gutter, eller at jenter ikke kan spille spill som WoW, LoL, CoD etc. Jeg begriper virkelig ikke at folk blir så overrasket av det. Dette er kanskje ikke like rart for norske spillere, men dette er første antakelse hos mange andre nasjonaliteter. 


4. En dag håper jeg at jenter spiller dataspill, fordi de liker det. Ikke fordi de gjør det for å få oppmerksomhet fra gutter.

5. En dag håper jeg at kjønnet på helten i et spill, ikke spiller noen rolle for avslutningen av plottet. Dette "jomfru i nød"-opplegget, kan godt legges dødt med en gang. Hva er det med oss kvinner, som gjør at vi er så ypperlige til å bli satt i situasjoner, hvor vi må reddes hele tiden? 

6. En dag håper jeg at gutter, slutter å gå ut i fra at en jente ikke er like flink til å spille, som det dem er. Ofte er det faktisk omvendt, og det har ingenting med kjønnet ditt å gjøre, men anlegget ditt for å bli god. 


#spill #spillkultur #kvinnedag #likestilling 

Har du tenkt over hvordan adblocken din påvirker andre?



Adblock er et magisk verktøy, er det ikke? Du slipper reklamer over alt på nettet. Popup-reklamer. Reklamer som dekker hele nettsiden. Ja, alt. Du trenger ikke tenke på noe annet enn innholdet på nettsidene du besøker. 

Men har du tenkt på hvordan dette påvirker dine favoritt-nettsider? De nettsidene du besøker hver eneste dag, eller bare noen ganger i uken? Tenker du over hvor nettsidene får midlene til å lønne bidragsyterne sine? Redaksjonen? Menneskene som står på dag ut, og dag inn, nettopp for å levere det beste innholdet til deg?

De fleste nettsider får pengene sine fra reklameannonser, og det er dumt hvis de må legge ned fordi majoriteten av leserne har adblock.

Pressfire er en av de nettsidene, som nå har gått ut og sagt at adblock-bruken til leserne er et problem. Her er de fullstendig ærlige med leserne sine. De forteller hva de ikke vil gjøre, hvilke muligheter de har, og hvordan de kommer til å gjøre det fremover. Jeg synes du skal ta deg tid til å lese den artikkelen.  

Kanskje du ender opp med et annet syn? Jeg håper det. Jeg vil ikke miste pressfire, eller noen andre flotte nyhetssider om spill. Ha derfor i minne, hvordan din adblock påvirker andre. For hvordan vil dette påvirke deg selv i fremtiden? Fortsetter denne utviklingen seg, så vil du skjønne at din egen adblockbruk, snart kommer til å bitchslappe deg i trynet. 

Har du ikke adblock? Kjempefint! Hva?! Du tenker å skaffe deg det nå?! Før du gjør det, vil jeg bare nevne et par ting:

1. Pass på at du faktisk innstallerer en legit utgave da! For det er mange versjoner der ute, og noen blokkerer reklamene til nettsidene, men de fronter sine egne reklameannonser. Andre gir deg virus. Og noen er til og med kjempevanskelige å fjerne. 

2. Skal du først ha adblock, deaktiver adblocken på nettsider du liker, når du besøker dem. Ved å gjøre det, viser du at du setter pris på dem. 

Tl;dr? La meg vise deg en illustrasjon; Dette er hvordan adblock påvirker favoritt-nettsidene dine: 

#adblock #nettsider #midler

Ny, norsk, podcast om spill: SisteBossen



Det er mange av oss der ute som hører på podcaster. Noen podcaster dør ut, og andre blir man lei av. Da er det godt at det stadig kommer nye podcaster til liv. Blant annet denne; SisteBossen. 

SisteBossen er en norsk podcast, som blir laget av en vennegjeng på fire fra Bergen. Her snakker Nicol Smith, Anton Dommasnes, Jørund Kambestad Lie og Patrick Solbue, om spill, meninger de har rundt dem, og spillkultur.  

Til nå er det to episoder tilgjengelig på soundcloud, og jeg synes jo det er veldig morsomt å høre på dem, fordi de har så forskjellige synspunkt på de ulike spillene de snakker om. I tillegg har de veldig forskjellige interesser innenfor dataspillene de spiller. 

Jeg kan anbefale dere å ta en lytt. For er det noe som varmer hjertet mitt så er det norskproduserte ting som podcaster, youtubekanaler, spill osv. Spesielt når det slår an.    

Og for de som lurer; hva er greien med katten i bildet?
Vel, jeg måtte jo spørre Patrick, og han fortalte det slik at alle, utenom Anton, har katt, og da bestemte Anton seg for at han ville ha en "Podkatt". Det er jo litt artig, så nå vet dere det, før dere klikker dere inn på podcasten, og hører på episode 1. 


#podcast #spill #spillkultur 

Lyst å delta i en skrivekonkurranse om spillkultur?

Sitter du inne med argumenter om spillkulturen som vokser og spirer? Kanskje du mener at spillavhengighet er en reell ting, eller ikke? Syns du det er bra at folk kan starte karriere innenfor å game? Eller mener du at alle som spiller voldelige spill der ute, blir voldelige selv?  

Ta fatt i pennen din, og bli med i skrivekonkurransen til Fritt Ord på digitaleliv.no!

Her har du muligheten til å skrive en tekst, hvor du kan være med å påvirke hvordan spillkulturen dekkes i offentligheten. Endelig kan du si ditt, uten å delta i hølet av kommentarfelter på nettavisene, hølet der du kan risikere å bli herset med om du er uenig med flertallet.

Men jeg gidder ikke skrive en lang tekst uten å få noe for det, daaa.

Frykt ikke! Skriver du bra, og har solide argumenter som fanger en leser, så kan du faktisk vinne penger! 

Den beste teksten blir premiert med 25 000 kr, og et utvalg av andre vil få 5000 kr. Det er absolutt en mulighet for deg til å komme med gode innspill, og samtidig satse på å vinne litt penger i prosessen. 

Alt du trenger å gjøre er å skrive en tekst innen 15. april i år. Kriteriene for teksten, finner du på nettsiden, og håpe på det beste! 

#skrivekonkurranse #konkurranse #spill #spillkultur #skribenter #frittord

Spillkultur: Vis interesse for spillaktiviteten til barna


Kjære foreldre. 

Bry dere mer om hva barna deres spiller og gjør på internettet.

Dataspill er en fritidsinteresse som er kommet for å bli. Det kan ingen gjøre noe med. De fleste har en interesse innenfor spill, om det så er på høyt eller lavt nivå, og det blir bare flere.  Dette er noe man bare må godta, enn hvor mye man mener at det er tull å bruke tiden sin på dette, og at man ikke lærer noe av å spille.

Foreldre, jeg sier dette, fordi det er så mange av dere som ikke involverer seg i denne aktiviteten.

Jeg har erfart over tiden at det er tre typer foreldre.

Du har foreldrene som legger inn en grunnleggende interesse for hva barna deres spiller og gjør på internettet. Dette er gjerne foreldre som sjekker ut gameplay av spill, innhold og følger aldersgrensene som er gitt til spillene.

Den andre gruppen er spillforeldrene. Foreldrene som er med å game, og gjerne har spillkvelder sammen med barna, men som også har en egen interesse i spill, og vet hva det innebærer. Denne gruppen kommer til å vokse med årene, spesielt når vår generasjon begynner å få barn. 

Den tredje gruppen foreldre, er de som gir faen. De bryr seg ikke om hva ungene driver med, hva de spiller, og kjøper spill uten å sjekke dem ut. Dette er gjerne foreldre som kjøper spill med 18-års-aldersgrense til tiåringen sin fordi "alle andre har det", eller "det er ikke så ille som de skal ha det til". Dette er også de foreldrene som reagerer sterkest, når noen påpeker at det kanskje ikke er det beste å kjøpe voldelige spill. Det er også disse foreldrene som har en tendens til å skylde på alle andre for hvordan ungen deres er. 

Når jeg var liten, var spill en relativt ny interesse i den bygden jeg kom fra. Min første konsoll var en playstation 2, og min første håndkonsoll var en gameboy pocket. Jeg og min bror var med i en klubb, der vi fikk tilsendt dataspill for barn. Her snakker vi om spill som Romjakten, Gubben og Katten i hagen, Flåklypa, og SimSafari osv. Spill som lærte oss ting. Til og med mamma spilte disse spillene. Hun var stor fan av Flåklypa og Gubben og katten spillene, og satt ofte med oss, når vi spilte. 
Min far derimot hadde andre meninger om det. Men i retrospekt, så var nok det fordi vi hele tiden okkuperte datamaskinen. Han kom støtt og stadig med kommentaren "Kan dere ikke lese en bok i stedet?", og det var vårt stikkord til å skru av spillene, slik at han kunne bruke den. 

I disse dager derimot, har nesten alle i husstanden hver sin skjerm. Om det så er en laptop eller et nettbrett, det er snakk om. Og man har et mindre innblikk i hva hver og en driver med på nett.

Jeg har laget en liste over ting man bør være obs. på som foreldre i denne digitale tidsalderen. Noen ting er selvsagt, andre ting er ikke.

  1. Sjekk ut spillene som barna dine ønsker seg, før du kjøper dem. Spesielt spill som har voldelig innhold. Det er mange spill der ute som har aldersgrensen for en grunn. Men det er også mange spill der ute som er mildere enn det aldersgrensen tilsier. 18-årsspill i dag, er mye mye drøyere enn 18-årsspillene som kom for 15-20 år siden. Røde pixelflekker, kan nemlig ikke måle seg med den oppløsningen vi får i dag.
  2. Vær obs på hvordan bankkortet ditt brukes. Den aller viktigste regelen er å unngå at barna dine lagrer kortinformasjonen din på de ulike kontoene de har. Det gjør det enklere for dem å kjøpe spill og spillinnhold uten å spørre på forhånd. Noen barn er ikke en gang klar over at de kjøper spillinnhold, og det kan koste deg i lengden. 
  3. Dersom spillkontoen til barna dine blir hacket, så kan dette gå ut over deg. Mange hackere bruker muligheten til å hacke seg inn i kontoer for å gifte seg selv nye spill. Dersom kortinformasjonen din da er lagret, er du automatisk et lett bytte for hackerne, som kan ende opp med å ruinere deg. 
  4. Les deg opp på PEGI sine retningslinjer for innhold og aldersgrenser. På baksiden av spill er det en rekke ulike symboler, som forteller hva spillet inneholder. Innhold som vold, narkotika, stygt språk, sex osv. Dette er greit å vite på forhånd, eller noe du kan spørre i butikker som selger spill. 
  5. Spiller barnet ditt online? First of all, man kan aldri pause et online spill. Ha derfor tålmodigheten på plass, dersom de sier at du må vente litt. For det andre, hvordan oppfører de seg? Er de stygg i munnen mot andre spillere, er de aggressive, bruker de mye penger på spillet etc. Dette er greit å følge med på, for er det en jobb foreldre har ovenfor barna sine, så er det å oppdra de, og lære de hva de kan gjøre, og ikke kan gjøre. Adferden barnet utvikler når de spiller, kan også speiles på hvordan de er in real life, ikke for alle, men mange. Derfor er det viktig å ta det opp med dem. For er det noe jeg hater, så er det gamere som hele tiden skal kødde, være frekk i kjeften og ødelegge for andre. Dette gjelder også folk som er stygg med andre gjennom sosiale medier, og kommer med argumentet "ytringsfrihet". For det er IKKE greit å være stygg med andre bare fordi man har det.  
  6. Lær barnet ditt nettvett. Hell, lær deg nettvett du også. Ikke gå utifra at de lærer dette på skolen. Ta et tak du også. Du har folk som er hensiktsmessig onde mot folk på internettet, fordi de har muligheten til å være anonyme, uansett hvilken alder de har, og de fleste slipper unna med det. Dette er også en oppførsel som er lur å luke ut, for nå begynner universiteter og høyskoler å undervise utdanning i digital etterforskning. Noe som er FANTASTISK. 

Når det er sagt, enn hvor voldelige spill som er der ute, så er det fifa-gamerne som er de mest aggressive spillerne, etter min mening. Jeg kan ikke en gang telle hvor mange ganger jeg har måtte selge nye kontrollere, til folk som har knust dem etter opphetede fotballkamper med kompisene sine! Uansett alder!  



#spill #gaming #pegi #aldersgrense #foreldre #tips #spillkultur

Retrospekt

26, Bergen

Heisann!
Jeg heter Trude, er 26 år gammel, og bor i Bergen.

Jeg studerer Digital Kultur på Universitet i Bergen, og bruker mye av den ekstra tiden min på Hyperion Vest. Jeg er interessert i dataspill, brettspill og Pokémon TCG, og har en tøysete katt som heter Twoface.

For kontakt, kan du sende mail til retrospektblogg@hotmail.com

KATEGORIER

ARKIV

hits